| Årslønn | – |
|---|---|
| Månedslønn | – |
| Daglønn (7,5 t) | – |
| Timelønn | – |
| Skatt år | – |
|---|---|
| Skatt måned | – |
| Netto årslønn | – |
|---|---|
| Netto månedslønn | – |
| Netto daglønn (7,5 t) | – |
| Netto timelønn | – |
Huk av "Beregn feriepenger og ferietrekk" for å se beregning
–% feriepengesats | – uker
| Årslønn (brutto) | – |
|---|---|
| Ferietrekk | – |
| Sum brutto | – |
| Estimerte feriepenger* | – |
| Til utbetaling i juni | – |
* Forenklet estimat basert på årslønn i 100% stilling minus ferietrekk.
For nøyaktig beløp: Finn Feriepengegrunnlag på sammenstillingsoppgaven (lønnsoppgaven) fra fjoråret og gang med satsen (f.eks. 0,12).
Merk: Tallene som vises er veiledende og basert på estimater. Faktiske beløp kan variere etter individuelle forhold. Kalkulatoren er et hjelpemiddel, ikke en fasit.
Vanlige spørsmål om lønn
Hvordan beregnes stillingsprosent?
Mange lurer på hvordan stillingsprosenten deres regnes ut, spesielt hvis man jobber deltid eller turnus. Formelen er enkel: Du deler dine faktiske arbeidstimer med det som utgjør en full stilling.
Hva er en full stilling?
I Norge er en standard arbeidsuke vanligvis 37,5 timer (for de med tariffavtale) eller 40 timer (etter arbeidsmiljøloven).
Eksempel: Hvis bedriften din opererer med 37,5 timers uke, og du jobber 20 timer, blir regnestykket: 20 / 37,5 = 0,533. Dette betyr at du har en 53,3 % stilling.
Kalkulatoren justerer automatisk lønnsberegningen basert på prosenten din, slik at du ser hva du faktisk får utbetalt sammenlignet med en 100 % stilling.
Hva er feriepenger og hvordan beregnes de?
1. Feriepenger
Feriepenger er ikke en del av din faste månedslønn, men sparing på arbeidsgivers regning. Arbeidsgiver setter av et beløp på toppen av lønnen din hver måned i løpet av året. Dette beløpet samles opp og betales ut som feriepenger i juni året etter.
2. Derfor trekkes du i lønn i juni
I Norge er ferie teknisk sett ubetalt fritid. I juni skjer derfor to ting samtidig på lønnsslippen din:
Du får utbetalt feriepengene arbeidsgiver sparte opp for deg i fjor.
Du trekkes i fastlønn for alle dine ferieuker.
Hvorfor gjøres det slik?
Gjennom dette trekket betaler du for dine egne feriedager på forskudd. Fordelen er at du da kan ta ferie senere på året (f.eks. i oktober eller julen) og beholde vanlig lønn da, siden trekket allerede er unnagjort.
3. Ny i jobben?
Hvis du begynner i jobben etter juni måned i ferieåret, har du ikke blitt trukket for ferie av din nye arbeidsgiver. Viktig: Skal du ta ferie på høsten eller julen, må du da trekkes i lønn for den ferien du tar. Årsak: Siden du ikke ble trukket i juni, har du heller ikke forhåndsbetalt for å ha fri disse dagene.
4. Har jeg rett på ferie i ny jobb?
Selv om du er ny, har du rett på fritid. Dette er lovfestet i Ferieloven § 7, som skiller på når på året du startet:
Startet senest 30. september: Du har rett til full feriefritid.
Startet etter 30. september: Du har rett til feriefritid på 6 virkedager (1 uke).
Merk: Du kan bare kreve ferie i den utstrekning det godtgjøres at du ikke allerede har avviklet full ferie hos en annen arbeidsgiver tidligere i år.
Hva er ferietrekk og når gjelder det?
Ferietrekk er trekk i lønn for ubetalt ferie. Ferietrekk beregnes ved å ta daglønn (årslønn ÷ 260 arbeidsdager) og gange med antall uker du tar ubetalt ferie. 1 uke ferie = 6 virkedager (mandag til lørdag) i henhold til ferieloven. Kalkulatoren hjelper deg med å beregne hvor mye som trekkes basert på antall uker.
Omregning: Fra årslønn til timelønn
For å kunne sammenligne lønn, er det nyttig å vite hva årslønnen din tilsvarer i timelønn – eller omvendt.
I Norge regner man ofte at et normalt årsverk (37,5 t/uke) består av 1950 timer totalt (inkludert ferie).
Formel: Årslønn / 1950 timer = Timelønn.
Eksempel: Har du 600 000 kr i årslønn, blir timelønnen ca. 307 kr.
Hvis du har en annen arbeidstid (f.eks. 35,5 timer i turnus), vil timelønnen din være høyere for samme årslønn, fordi du jobber færre timer totalt. Kalkulatoren tar hensyn til feltet "Timer per uke i 100% stilling" for å gi deg et nøyaktig tall.
Hva er forskjellen på brutto og netto lønn?
Bruttolønn: Dette er beløpet som står i arbeidskontrakten din.
Nettolønn: Dette er pengene du faktisk får inn på konto etter at skatt, trygdeavgift og eventuelle pensjonstrekk er betalt.
Hvordan beregnes skatten i kalkulatoren?
Kalkulatoren gir et estimat på skatten (mellom 22–34 % avhengig av inntekt). Den nøyaktige skatten din avhenger av om du har tabelltrekk eller prosenttrekk, hvor mye gjeld du har, og hvilken kommune du bor i. Husk også at det er halv skatt i november/desember (avhengig av utbetalingsrutiner), noe som gir litt ekstra netto utbetalt før jul.
Hva trekkes til pensjon?
De fleste arbeidstakere har innskuddspensjon. Det er vanlig at det trekkes 2 % av bruttolønnen din hver måned til dette. Dette kommer i tillegg til skattetrekket. På lønnsslippen står dette ofte som "Innskuddspensjon" eller "OTP", og det reduserer skattegrunnlaget ditt litt.
Hvordan beregnes overtidstillegg?
Overtid beregnes ut fra din timelønn. De vanligste satsene er:
40 % tillegg: Lovens minstekrav. (Timelønn x 1,4).
50 % tillegg: Vanlig i tariffavtaler på hverdager. (Timelønn x 1,5).
100 % tillegg: Helg, natt og vanlige helligdager. (Timelønn x 2).
133 % tillegg: Vanlig i offentlig sektor på høytidsdager som jul, påske og 17. mai. (Timelønn x 2,33)
Hvor mange timer er et årsverk?
Antall timer i et årsverk avhenger av tariffavtalen din:
1950 timer: Standard for de med 37,5 timers uke (inkludert 5 uker ferie).
1846 timer: Standard for de med 35,5 timers uke (døgnkontinuerlig skift).
1747,2 timer: Standard for de med 33,6 timers uke (helkontinuerlig turnus).
2080 timer: For de med 40 timers uke uten tariffavtale.
Lønnskalkulatoren bruker som standard 1950 timer, men du kan endre dette hvis du har en annen arbeidstid.
Formel for timelønn:
For å finne timelønnen din deler du årslønnen på antall arbeidstimer i året. Årstimetallet finner du ved å gange din ukentlige arbeidstid med 52 uker.
37,5 t/uke (Normaldag):
37,5 timer x 52 uker = 1950 timer.
Formel: Årslønn ÷ 1950 = Timelønn
35,5 t/uke (Døgnkontinuerlig skift):
35,5 timer x 52 uker = 1846 timer.
Formel: Årslønn ÷ 1846 = Timelønn
33,6 t/uke (Helkontinuerlig turnus):
33,6 timer x 52 uker = 1747,2 timer.
Formel: Årslønn ÷ 1747,2 = Timelønn
Tabell: Hva blir timelønnen
| Årslønn | 37,5t/u | 35,5t/u | 33,6t/u |
|---|---|---|---|
| 400 000 | 205 kr | 217 kr | 229 kr |
| 450 000 | 231 kr | 244 kr | 258 kr |
| 500 000 | 256 kr | 271 kr | 286 kr |
| 550 000 | 282 kr | 298 kr | 315 kr |
| 600 000 | 308 kr | 325 kr | 343 kr |
| 650 000 | 333 kr | 352 kr | 372 kr |
| 700 000 | 359 kr | 379 kr | 401 kr |
| 750 000 | 385 kr | 406 kr | 429 kr |
| 800 000 | 410 kr | 433 kr | 458 kr |
| 850 000 | 436 kr | 460 kr | 486 kr |
| 900 000 | 462 kr | 488 kr | 515 kr |
| 950 000 | 487 kr | 515 kr | 544 kr |
| 1 000 000 | 513 kr | 542 kr | 572 kr |